Når dagene blir mørkere og kaldere, bringer de ofte med seg forkjølelse, halsinfeksjon og influensa. Men hva er det som forårsaker disse sykdommene, og hvordan kan vi egentlig beskytte oss mot dem?
Bakterier og virus er de eldste og mest levedyktige formene for liv her på jorda. Hvis vi ikke hadde klart å beskytte oss mot dem, hadde menneskeheten dødd ut for lenge siden.
Daglig omgir vi oss med både den ene og den andre typen av bakterier og virus, uten at vi nødvendigvis blir syke av dem. Det er absolutt ikke alle former for bakterier og virus vi blir syke av. Et sterkt immunforsvar vil også kunne stå imot mange av de vanligste sykdommene. Så det er alltid smart med jevnlig vedlikehold av immunforsvaret (se nyttige kosttilskudd for immunforsvaret helt nederst i denne teksten).
Hva er bakterier?
Bakterier er bittesmå, selvstendige, encellede organismer som formerer seg ved deling. I kroppen vår har vi mange typer bakterier. Formen er veldig varierende – de kan se ut som kuler, staver eller spiraler, og formen brukes til å inndele dem i grupper. De aller fleste bakterier er faktisk hjelpsomme. De lever stort sett i fredelig sameksistens med kroppen vår. Men de kan utvikle seg til sykdom når de inneholder arvestoff som er sykdomsfremkallende eller når de havner på feil sted (for eksempel: når bakterier fra endetarmen kommer seg inn i blæren via urinrøret – da kan de forårsake blærekatarr). Uønskede, sykdomsfremkallende bakterier kan dessuten komme seg inn i kroppen vår utenfra, for eksempel gjennom maten vi spiser eller vannet vi drikker, eller for eksempel via en gammel rusten spiker som vi kan være så uheldig å tråkke på.
Vanlige bakteriesykdommer:
Blodforgiftning, halsinfeksjon, lungebetennelse, ørebetennelse, matforgiftning, magesår, legionærsyken, urinveisinfeksjon (vanligst hos kvinner).
Hva er virus?
Virus er 10-100 ganger mindre enn bakterier. Ordet virus er latin og betyr gift eller slim. Et virus består av en genetisk kode (DNA eller RNA) som er omgitt av en beskyttende kappe. Til tross for at virus har eget arvestoff, kan de ikke formere seg utenfor en vertscelle. Når et virus kommer i kontakt med riktig type celle, kan det invadere cellen. Der begynner det å produsere nye viruspartikler. Virus lever helt og holdent inne i cellene, og dette er forklaringen på at antibiotika ikke klarer å ta knekke på dem.
Mennesket blir lettest smittet når viruset kommer i direkte kontakt med levende celler i luftveiene, kjønnsorganene, tarmen og gjennom huden. Også andre faktorer er viktige i den tidlige fasen av sykdomsutviklingen. Det kommer an på mengden av virus, dets smittsomhet og evne til å utvikle sykdom. Dessuten avhenger det av nøyaktig hvor viruset trenger inn i kroppen. Summen av disse faktorene avgjør om virusinfeksjonen forbigår uten symptomer, eller om den blir mild, alvorlig eller i verste fall dødelig.
Virus inntar kroppen vår hele tiden, men immunforsvaret vårt klarer ofte å stoppe de uønskede inntrengerne uten at vi blir syke.
Vanlige virussykdommer:
Luftveisinfeksjoner (forkjølelse, influensa, RS-virus), utslettinfeksjoner (meslinger, røde hunder, vannkopper, helvetesild), organinfeksjoner (virus på leveren kan føre til hepatitt, virus i sentralnervesystemet kan bli til hjernehinnebetennelse).
Noen råd for å forebygge sykdom:
God håndhygiene
Hyppig håndvask er et effektivt middel i kampen mot smitte, siden både bakterier og virus spres gjennom dårlig håndhygiene. Bruk lunkent vann og nok såpe. Vask hendene etter toalettbesøk, før du lager mat, mellom håndtering av ulike råvarer og før du spiser. Bruk hånddesinfeksjonsgel, skum eller våtservietter ved mangel på vann og såpe eller ved behov for ekstra rengjøring av hendene.
Unngå å hoste og nyse på andre
Host og nys i albuekroken.
God mathygiene
Bruk rene redskaper. Bytt redskap mellom ulike råvarer og mellom råvarer og ferdiglaget mat. Vask kniver og skjærebrett ofte, og hold kjøkkenbenken ren. Husk også å bytte ut kjøkkenkluten ofte.
Sunt kosthold
Ved å spise sunt og variert er det lettere å unngå sykdom. Når kroppen får i seg de vitaminene og mineralene den trenger blir det enklere for immunforsvaret å bekjempe eventuelle virus og bakterier. Husk også på å drikke nok vann. Det renser kroppen for avfallsstoffer.
I perioder med mye smitte kan det også være aktuelt å ta enkelte kosttilskudd i tillegg (se nedenfor).
Fysisk aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet styrker immunsystemet. En halvtime daglig er nok.
Nok søvn
Det er også viktig for kroppen at den får nok søvn, fordi når vi sover bruker kroppen tiden på reparere seg selv.
Kosttilskudd for å vedlikeholde det naturlige immunforsvaret:
I tillegg finnes det også en god del kombinasjonstilskudd som kan være greit å vite om.
