Hvordan kaste mindre mat? – Infobloggen til Helseogkost.no

29. september er FNs internasjonale dag mot matsvinn. Du og jeg kan enkelt gjøre noe. Litt ekstra planlegging kan bety sparte penger, og samtidig kan det bidra til bedre ressursfordeling og reduksjon av klimagassutslipp. Det er vinn-vinn for både lommeboka og for miljøet. Matindustrien, dagligvarebransjen og restaurantbransjen oppfordres jevnlig til å minske matsvinnet blant annet ved å donere overskuddsmat til veldedige organisasjoner og ved å sette ned prisen på varer som nærmer seg utløpsdatoen.

Hvorfor skal vi redusere matsvinn?

I Norge tenker vi gjerne på brune bananer og tørt brød når vi hører ordet matsvinn, men egentlig handler dette om veldig mye mer enn mat.

Matsvinn handler også om bøndene som produserer mat, naturressursene som går med for å dyrke mat, og ikke minst: om det økende antallet mennesker som daglig går omkring uten mat. Som ikke vet hvor det neste måltidet skal komme fra.

Hindrer vi matsvinn, reduserer vi fattigdom og sult, samtidig som vi reduserer klimagassutslipp og minsker presset på naturressursene.

Hvordan er ressursfordelingen i verden i dag?

-811 millioner mennesker sulter. Antallet har økt med 100 millioner det siste året og koronapandemien (blant annet import- og eksportrestriksjoner) får noe av skylda.

-Mer enn en tredjedel av all mat som produseres går tapt.

-14 prosent av all mat som produseres kommer aldri fram til oss, for eksempel på grunn av dårlige avlinger og strenge kvalitetskrav, og koronapandemien har vært utfordrende her også.

-17 prosent av matsvinnet finner vi i søppelkassene til matbutikker, restauranter og private husholdninger; hjemme hos deg og meg. I gjennomsnitt kaster vi 1 av 8 handleposer med mat i søpla.

Hvordan kan vi minske matsvinnet?

For å minske matsvinnet har FNs bærekraftsmål nummer tolv, «ansvarlig forbruk og produksjon», et helt konkret delmål som fokuserer på dette:

Innen 2030 halvere matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting.

Den norske regjeringen er med i kampen. Den har blant annet inngått en bransjeavtale om å redusere matsvinnet sammen med 12 organisasjoner og 103 mat- og drikkeaktører.

Men du og jeg kan absolutt også bidra. Det er her de brune bananene og det tørre brødet kommer inn. Dette er det viktigste vi kan gjøre for å hindre matsvinn i hverdagen:

-Planlegg handleturen (skriv gjerne en handleliste)

-Ha god oversikt over basisvarene på kjøkkenet

-Bruk nesa og øynene når det gjelder varer som har «gått ut på dato». Mesteparten kan trygt spises selv om best før-datoen er overskredet.

-Følg godt med på temperaturen i kjøleskapet og i fryseren

-Vær kreativ når det gjelder restemat. Rester fra i går eller dagen før kan bli til en ny, deilig middag i dag.

Ta vare på maten – bli en matredder du også!

Historien bak dagen

For å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon, ble det i 2019 bestemt at problematikken skulle få en egen dag. Dermed er 29. september heretter den Internasjonale dagen mot matsvinn.

Behovet for dagen ble begrunnet med en økende verdensbefolkning og uforutsigbare klimaendringer, samt et behov for bærekraftig jordbruk og distribusjonskjeder.