Krydderurtene har vært en viktig del av folks hverdagsliv i mange tusen år. De har først og fremst blitt brukt til matlaging, men også som medisin, i essenser og i skjønnhetsmidler. Urtene hadde tidligere også stor betydning i forbindelse med religiøse ritualer, trolldom og magi.
Krydderurtene i mat
Urtene har alltid vært en sentral del av kokekunsten i alle verdens land. Et grønt dryss gjør underverker i mange retter, og kjøkkenet fylles med dufter som får tennene til å løpe i vann. Finhakkede eller finklipte urter gir smak til supper og sauser, og foredler smaken på fiskeretter, gryteretter med kjøtt, bakverk, grønnsaker og poteter. Grovhakkede krydderurter setter også prikken over i’en i salatblandinger.
En del urter passer spesielt godt til noen råvarer. For eksempel: fennikel til fisk, rosmarin til lam, salvie til svin, mynte og sitronmelisse i desserter.
Tørkede urter gir mer konsentrert smak enn ferske, og noen urter er lettere å tørke enn andre – for eksempel laurbærblad og rosmarin.
En del krydderurter egner seg aller best når de er ferske: agurkurt, basilikum, dill, estragon, fennikel, gressløk, koriander og persille.
Andre krydderurter smaker like godt når de er tørket: mynte, rosmarin, salvie og timian.
«En urt er legens venn og lovprises av kokken.»
(gammelt ordtak)
Krydderurtene som medisin
Den eldste bok om legeplanter og deres virkemåter som vi kjenner til ble skrevet i Kina nesten 3000 år f.Kr. I Egypt er det funnet eldgamle papyrusskrifter som forteller at det ble lagt krydderurter i gravkamrene til de avdøde faraoene, for at reisen til dødsriket skulle bli lettere, og dessuten står det mye om medisinsk bruk av en rekke planter.
Den vestlige legekunstens far – Hippokrates, som levde i gamle Hellas omkring 460 f.Kr. – var en av de første i nyere tid som skilte mellom trolldomskunst og legekunst. Flere av urtekurene hans er i bruk den dag i dag.
Etter hvert som Romerriket inntok stadig nye områder, ble en hel del medisinplanter spredd over store deler av Europa. Da Romerriket falt, tok munkene vare på kunnskapen om behandling av syke. Klostrene måtte være mest mulig selvforsynte, og derfor var det viktig å ha nok grønnsaker og krydderurter i klosterhagen, både til mat og til medisin.
I de norrøne sagaene kan vi også lese at vikingene brukte planter som botemidler for skader og sykdom.
I løpet av 1600- og 1700-tallet skilte naturmedisinen og skolemedisinen lag.
Det ble gjort en del oppdagelser innenfor realfagene, særlig i kjemi, som gjorde at det ble mulig å skille ut visse virkestoffer fra plantene og studere virkningen deres på menneskekroppen. Etter hvert ble det også mulig å framstille disse stoffene syntetisk.
Rundt 1850 var det bare 300 leger i Norge. Siden landet vårt var spredt befolket og kommunikasjonen var dårlig, måtte folk i stor grad prøve å kurere sine egne skader og sykdommer. Dermed levde naturmedisinen videre, mye takket være de såkalte «kloke koner», som dyrket urter i hagene sine.
I løpet av 1. verdenskrig fikk bruken av medisinplanter et stort oppsving i Europa. Årsaken var rett og slett at krigen gjorde det vanskelig å produsere og importere viktige medisiner. Flere land, blant annet Tyskland, begynte da å dyrke medisinplanter og granske virkningen av dem. Fortsatt er tyske leger betydelig mer opptatt av naturmedisin enn sine kolleger i andre land.
Moderne analyseteknikker bekrefter nå stadig flere av de praktiske erfaringene som «kloke koner» og munker gjorde for flere hundre år siden: flere krydderurter har styrkende og stimulerende effekt, noen er beroligende, mange virker gunstig på fordøyelsen og en del har også antiseptiske egenskaper som gjør at de kan brukes som desinfeksjonsmiddel.
Også her i landet har enkelte leger de siste årene begynt å interessere seg for naturmedisin, spesielt for å lære seg mer om krydderurtenes mange forbløffende, medisinske egenskaper.
I mai 2003 publiserte norske forskere spennende resultater som viser at krydderurter inneholder betydelig mer antioksidanter enn både grønnsaker, frukt og bær. Det er imidlertid store forskjeller når det gjelder hvordan krydderurtene er dyrket. Tørket oregano fra dagligvarebutikkens krydderhylle inneholdt for eksempel bare 1/3 så mye antioksidanter som de oreganoplantene som forskerne selv dyrket og tørket.
Derfor er det gode grunner til å dyrke krydderurtene dine selv – enten ute i hagen, i potter på terrassen eller inne i vinduskarmen. Dessuten er det helsemessig gunstig å bruke krydderurtene i matlagingen så ofte som mulig.