Har du hørt om begrepene matallergi og matintoleranse – og lurer på hva som egentlig er forskjellen på disse? Her har vi samlet noen fakta om dette.

Forekomsten av matvareutløste reaksjoner er mest hyppig i småbarnsalderen. Hos noen vedvarer problemene opp i skole- og ungdomsalderen, mens enkelte blir aldri bra.

Typiske matvarer som kan gi reaksjoner er kumelk og andre meieriprodukter, glutenholdige kornsorter (særlig hvete), sitrusfrukter, sjokolade, fisk, egg, nøtter, mandler og skalldyr.

Matallergi

Ekte matvareallergi er en immunologisk reaksjon, som kommer av overfølsomhet overfor en eller flere næringsstoffer i maten (som regel ulike proteiner). Reaksjonen kommer raskt etter at maten er spist, og vanlige symptomer er: diaré, kvalme, brekninger, oppkast og magesmerter. Barn kan også reagere med hudutslett, astma, falsk krupp, hoste eller kløe i svelget.

Matallergi kan vanligvis ikke behandles. Løsningen er rett og slett å holde seg unna de problematiske matvarene.

Det er ikke så mange som har ekte matallergi – betydelig flere har derimot matintoleranse, ofte uten å være klar over det.

Matintoleranse

Ved matvareintoleranse blir det derimot en forsinket reaksjon, og det kan gå en eller flere dager før symptomene vises. De er ikke så dramatiske som ved en allergisk reaksjon, men mer langvarige og kan ligne symptomer ved matforgiftning.

Symptomene på en ubehandlet matvareintoleranse kan være: hodepine, migrene, dårlig konsentrasjon, eksem, vorter, kløe, overvekt, mye vann i kroppen, forstoppelse eller diaré, oppblåsthet, trøtthet etter maten, muskelømhet, muskelstivhet, slapphet, kronisk trøtthet, nedsatt kondisjon, angst, depresjon og humørsvingninger.

Matvareintoleranse er dessverre ofte vanskelig å diagnostisere, særlig på barn. Den mest brukte metoden går ut på en kombinasjon av allergitesting, eliminasjonsdiett, og – hvis bedring – provokasjonsforsøk. Ulempen med denne metoden er at det tar lang tid å finne ut hvilke matvarer som gir problemer.

Når diagnosen er stilt, består behandlingen vanligvis i å unngå matvarene som gir reaksjoner, og samtidig passe på å få i seg nok næringsstoffer. Det er vanlig å ta en blodprøve for måling av jernstatus, for lavt innhold av jern i blodet kan også være en indikator på at det også er for lite av andre næringsstoffer. Da kan det være aktuelt å supplere med kosttilskudd, og i tillegg kan det være gunstig å tilføre ekstra melkesyrebakterier for å hjelpe den stressede tarmfloraen.

Det beste er å konsultere en kostholdsrådgiver, en naturterapeut (aller helst en biopat) eller eventuelt en alternativinteressert lege som har spesialisert seg på allergier og intoleranser. Da vil du få praktisk veiledning om diettkostholdet og dessuten råd om hvilke kosttilskudd du eventuelt kan trenge.

De mest vanlige matvareintoleransene er glutenintoleranse og laktoseintoleranse.

Mange med matintoleranse har problemer med overvekst av Candida albicans (ofte uten å vite om det). Denne soppen skaper et miljø i fordøyelsessystemet som gjør at du kan oppleve intoleranser overfor både meieriprodukter og gjærholdige bakevarer (særlig de som er laget av fint hvetemel). Disse matintoleransene blir ofte borte når soppen ikke lenger dominerer i kroppen.