Sukker – søtt og skummelt

«Hvis bare en liten del av det vi allerede vet om sukker ble oppdaget i forbindelse med ethvert annet stoff som brukes som mat eller som tilsetningsstoff, ville dette stoffet umiddelbart bli forbudt.» Forsker og lege John Yudkin (Storbritannia)

Det er spesielt ungdommer som har et faretruende høyt sukkerinntak. En undersøkelse som Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført, viser at en gjennomsnittlig norsk 13-åring får i seg hele 40 kilo sukker årlig. 25 av disse kiloene kommer fra brus og godterier. Verdens Helseorganisasjon (WHO), med vår egen Gro Harlem Brundtland i spissen, ga våren 2003 ut en kritiserende rapport, som blant annet tok til orde for en sterk reduksjon av sukkerforbruket i det daglige kostholdet. Dette ble møtt med sterke angrep fra sukker- og leskedrikkindustrien i USA (blant annet Coca-Cola og PepsiCo), som forsøkte å stanse offentliggjøringen av rapporten. WHO lot seg imidlertid ikke presse og fastholdt at sukker ikke burde overstige 10 prosent av samlet kaloriinntak. Det samme mener også norske helsemyndigheter.

Rapporten fra WHO satte sukkerforbruket i søkelyset, og dette har fått en del konsekvenser – blant annet har flere norske skoler heldigvis fjernet brus- og sjokoladeautomatene.

Trenger vi egentlig sukker?

Forfedrene våre levde i flere millioner år uten tilgang på verken raffinert sukker eller matvarer med lett tilgjengelig sukker i form av stivelse (som for eksempel poteter, pasta og brød). Fersk frukt var den eneste formen for sukker de kjente til.

Hvitt sukker lages av sukkerrør eller sukkerroer og gjennomgår en kjemisk raffineringsprosess. Nesten 90 prosent av den opprinnelige planten fjernes, så bare det konsentrerte søtstoffet blir igjen. Derfor inneholder ikke sukker verken vitaminer eller mineraler – kun ”tomme” kalorier.

Vi har fortsatt ikke noe fysiologisk behov for raffinert sukker. De ulike sukkerartene som kroppen trenger, kan produseres av leveren og enkelte andre vev, med utgangspunkt i aminosyrer, glyserol og andre stoffer (blant annet med hjelp av enzymer).

Hvorfor er sukker så skummelt?

 Høyt sukkerinntak kan blant annet
– skade tennene
– ”stjele” fra kroppens lager av vitaminer og mineraler
– svekke immunforsvaret
– bidra til ukontrollert vekst av Candida albicans
– gi økt syredannelse i mage- og tarmkanalen
– gjøre at huden eldes raskere
– øke blodtrykket
– øke risikoen for hjerte- og karsykdom
– føre til overvekt
– forstyrre kroppens hormonregulering (blant annet forverre PMS)
– føre til insulinresistens, som etter hvert kan gi diabetes type 2
– bidra til atferdsproblemer (blant annet ADHD)
– gi opphav til psykiske lidelser (angst og depresjoner)

Spiser du en større mengde hvitt sukker, stiger blodsukkeret dramatisk. Dette kan blant annet skade proteinene i de små blodårene som forsyner øynene, nyrene og leveren med næring. Kroppen forsøker å beskytte deg mot slike skader ved at bukspyttkjertelen skiller ut hormonet insulin, som først lagrer sukkeroverskuddet som glykogen i leveren og musklene. Blir glykogenlagrene fulle, omdannes resten av sukkeroverskuddet til fett. Dette lagres i kroppens fettceller – særlig de rundt magen. Disse beskyttelsesmekanismene fungerer hvis du ikke spiser sukker for ofte eller for mye av gangen. Gjør du derimot det, kan reguleringen bli forstyrret, og du kan etter hvert stå i fare for å utvikle diabetes type 2.

Overflødig sukker som lagres i kroppen kan også føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer fordi overskuddet legger seg på innsiden av blodårene, samtidig som det øker kolesterolnivået. I tillegg vil det som oftest resultere i en overvekt som det kan være vanskelig å bli kvitt.

Sukkersugen?

Innen alternativ medisin er det mange som mener at hvitt sukker kan karakteriseres som et rusmiddel. Årsaken er at sukker gir velvære, demper uønskede følelser, svekker hukommelsen, sløver konsentrasjonen og i tillegg kan være fysisk vanedannende. Den ”gode” følelsen som sukker gir varer imidlertid ikke så lenge. Sukker er som andre lettopptakelige karbohydrater: det gir et veldig høyt blodsukker en liten stund, for deretter å falle dramatisk. Da vil kroppen gjerne ha en ny forsyning med noe søtt for å føle seg vel igjen. Alle disse egenskapene har sukker til felles med rusmidler som alkohol og narkotika.

Barn er mer sårbare for sukkerpåvirkning, fordi barns hormoner reagerer sterkere på sukker. Dette kan blant annet føre til voldsomme humørsvingninger, fra kjempeentusiastisk, lettere manisk – til dårlig humør og uten tiltakslyst. De aller fleste har nok opplevd nettopp dette på slutten av et barneselskap – eller eventuelt like etter at barnet kom hjem fra en bursdag. Mange innen alternativ medisin mener også at stort sukkerforbruk kan føre til konsentrasjons- og lærevansker, hyperaktivitet hos barn, og senere kan dette bli til aggressiv og kriminell atferd blant ungdom og voksne.

Derfor er det god grunn til å bremse barnas inntak av sukker. Husk at fornuftige matvaner i begynnelsen av livet kan legge et godt grunnlag for hvilke valg barna dine vil gjøre når de blir tenåringer (og senere når de blir voksne).

Det er imidlertid viktig at du selv går foran med et godt eksempel. Du kan for eksempel ikke forvente at barna dine vil drikke vann til middag hvis de har sett at du selv drakk en brus mens du lagde maten.

Vil du ha tips om hvordan du kan redusere sukkerinntaket?
Les det neste blogginnlegget også (Tips for å redusere bruken av sukker i kostholdet).

Kilder:

Sukker – en snikende fare av Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud (Gyldendal Akademisk)

Sukker og barn av Dag Viljen Poleszynski (artikkel i bladet Mat & Helse nr. 6/7 i 2004)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *