Lurer du på hvorfor noen hager er fulle av fugler, mens andre ikke får besøk av en eneste fugl? Det er viktig å huske at fuglene foretrekker omgivelser som minner litt om skogen. Favoritthagene for fugler er der hvor det er store busker og forskjellige trær, gjerne både frukttrær, bærbusker, løvtrær og bartrær. Denne typen vegetasjon gir naturlig mat til fuglene året rundt, i form av larver, insekter og frø. Samtidig tilbyr det også fuglene gode fluktmuligheter hvis de føler seg truet av for eksempel hund eller katt.

En kortklipt gressplen eller en gårdsplass dekket av belegningsstein uten noe særlig beplantning i nærheten, vil derimot ikke tiltrekke seg fugler, selv om du henger opp en foringsautomat eller setter opp et fuglebrett. 

Så hvis du gjerne vil se flere fugler, kan det lønne seg å planlegge litt i forkant, både når det gjelder vegetasjon og nøyaktig hvor du skal plassere fuglematen. Ideelt er det hvis du legger eller henger maten et sted hvor fuglene har god oversikt, men likevel kort avstand til gjemmesteder i busker eller trær.

Når kan fuglene mates?

Det er absolutt ingenting i veien for å mate fuglene året rundt. Du trenger heller ikke å være redd for å avbryte fôringen – for eksempel hvis du reiser bort. Fuglene er jo mobile og har alltid flere steder de kan oppsøke for å finne mat, selv om det tilfeldigvis skulle være tomt hos deg.

Kulde og snø gjør livet tøft for fuglene som velger å overvintre her i Norge. Livet deres blir litt enklere om vi mennesker gir dem litt mat, spesielt i den kaldeste tiden av året – da trenger de ekstra fett for å tåle kulden.

Det er gjerne ekstra travelt på fuglebrettet eller ved foringsautomaten akkurat like før det begynner å bli mørkt om ettermiddagen (om høsten/vinteren) eller om kvelden (om våren/sommeren). Også om morgenen er det vanlig at fuglene vender tilbake igjen for å få i seg litt mer mat.

Hva liker fuglene å spise?

Vil du bli populær blant fuglene i nærområdet ditt, er det flere typer fuglemat som vil kunne gi resultater.

Solsikkefrø

Solsikkefrø er favorittmaten til veldig mange forskjellige fuglearter. Gråspurv, gulspurv, pilfink, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, bokfink, grønnfink og dompap er typiske gjengangere hvis du serverer solsikkefrø i en foringsautomat eller legger frøene på fuglebrettet.

Villfuglblandinger

De fleste dagligvareforretninger selger diverse former for frøblandinger beregnet for fugler. De inneholder som oftest solsikkefrø, hvete, havre, hirse og eventuelt knust mais. (Du vil nok kunne se de samme fuglene som ovenfor hvis du serverer villfuglblanding.)

Meiseboller

Meiseboller kan kjøpes ferdige blant annet i dagligvarebutikker. Hvis du förer fuglene med ferdigkjøpte meiseboller: ta vekk plastnettingen før du plasserer bollene i en beholder. Da hindrer du at plast kommer på avveie i naturen.

Det er for øvrig veldig enkelt (og rimeligere) å lage meisebollene selv:

Bruk en tom melkekartong. Stikk et lite hull i bunnen av melkekartongen. Ta 50 cm hyssing og dra den gjennom kartongen fra undersiden. Lag en solid knute under kartongen, sånn at hyssingen ikke trekkes gjennom. Hold hyssingen midt i kartongen når den fylles.

Fyll melkekartongen med en blanding av solsikkefrø, hampfrø, usaltede nøtter, tørket frukt, brødsmuler osv. Hell smeltet talg, usaltet smør eller kokosolje over blandingen.

Sett kartongen i fryseren et døgn. Ta den ut og fjern kartongen bortsett fra bunnen og en 2-3 cm av sideveggene.

Disse fuglene liker meiseboller: blåmeis, kjøttmeis, svartmeis, grønnsisik, svarttrost og flaggspett.

Usaltede peanøtter

Peanøtter uten salt (også kalt jordnøtter eller fuglenøtter) er også bra fuglemat. Disse nøttene selges som oftest ferdig pakket i plastnettingposer, men det beste er å fjerne plasten og fylle nøttene i fôringsautomater av metall (for å hindre at ekorn og skjærer stikker av med alt). Disse fuglene er spesielt begeistret for peanøtter: grønnfink, grønnsisik og gråsisik og stjertmeis.

Brød

Mange småfugler spiser gjerne brødsmuler. Smuldre gjerne grovbrød i en kjøkkenmaskin og legg ut litt av gangen på fuglebrettet.

Vil du også ha besøk av litt større fugler, er det best å ha et annet foringssted (ekstra fuglebrett), der du kan legge ut brød i litt større biter. Da vil du kunne få besøk av for eksempel kråke, skjære, due, nøtteskrike og lavskrike

Frukt og bær

Epler, pærer og bananer kan brukes som fuglemat. Frukten trenger ikke å være helt fersk, men ikke legg ut frukt som er i ferd med å råtne. 

Hvis du sanker rognebær om høsten og legger i fryseren, kan du legge rognebærene ut på fuglebrettet i passe porsjoner gjennom sesongen. 

Ekstra tips: Har du et epletre eller en bærbusk som du ikke har høstet, er det bare å la frukten henge, så kommer fuglene. Men ikke la nedfallsfrukt ligge på bakken (det tiltrekker seg diverse skadedyr som rotter og brunsnegler).

Vil du lære deg litt om fuglene du får besøk av?

Vi mener at alle burde ha minst en fuglebok i bokhylla!

Det er mange fine «feltbøker» som egner seg godt hvis du vil prøve å finne ut nøyaktig hvilke fugler du ser utenfor vinduene dine.

Vi anbefaler først og fremst disse fuglebøkene:

«Norske fugler» av Pål Hermansen

«Våre vanligste fugler» av Baard Næss

«Norske fugler gjennom året» av Jarle Rasmussen

(På det øverste bildet – hovedbildet – ser du til venstre: grønnfink og til høyre: kjøttmeis)